Dyrsku’n i Seljord har røter tilbake til 1866 og dei ferraste er nok i tvil om at det har vore konsumert ein del øl i på dette arrangementet opp gjennom åra. I år har dei imidlertid teke det heile eit steg vidare og freista med eige øltelt, noko dei ser som ei naturlig utvikling frå i fjor, då øl og NM i graut delte telt.

Temaet i årets øltet er norske ingrediensar i handverksøl. Det vert 4 spanande foredrag om temaet. Desse er opne og gratis for alle. Blant anna kjem Hege Ramseng frå Bryggeri- og drikkevareforeningen for å snakke om den norske ølbølga og Mette Thomsen frå Norsk Institutt for Bioøkonomi skal snakke om deira forskningsprosjekt; Norsk malt, humle og urter – Smaken av norsk øl. I tillegg vert det foredrag om kveik, gardsøl og foredrag av Fletre Humlehage.

I tillegg stiller Fjellbryggeriet, Valdres Gardsbryggeri, Ego Brygghus og Nøgne Ø til den nybygde øl-baren. Dei vil ha med seg 2-4 forskjellige typar øl. Det vil med andre ord bli noko for einkvar smak. Valdres Gardsbryggeri har også brygga eit spesialøl, med kveik og tørrhumling.

Detaljar om arrangementa finn du i vår ølkalendar.

Det som Kjetil Johnsen startet i Parkteateret for ti år siden har utviklet seg til en en av landets mest kjente og anerkjente ølfestivaler, og har nå funnet sitt permanente hjem på Grünerløkka. Mens de den gang var tre bryggerier (Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Ægir) kan en nå skilte med 20 spennende bryggerier fra inn- og utland.

Nytt av året er at en kan snike seg forbi sjetongkøen ved å betale med Vipps. Her er det satt opp egen bryggierimeny, og om dette fungerer ser vi ikke bort fra at vi får se det på flere ølfestivaler fremover.

Deltagende bryggerier er:

7 Fjell
Ægir
Amundsen Bryggeri
Austmann
Bådin
Ballast Point
Borg Brugghús
Cervezas Althaia Artisana
Eik & Tid
Haandbryggeriet
Hawkshead
Kinn Bryggeri
Lervig
Lindheim Ølkompani
Monkeybrew
Nøgne Ø
Qvart Ølkompani
Toccalmato
Voss Bryggeri
Wild Beer

En festival kun for surøl og cider, spør du kanskje?
Amund Polden Arnesen, landets første ølsommellier, smiler og svarer «Vi synes det er så sinnsykt godt, at det får alt for lite oppmerksomhet, det er for lite tilgjengelig og derfor er alt for uoppdaget».

Amund Polden Arnesen og Bjørn Færøvik startet sitt eget surøl-bryggeri med akkurat dette i tankene.
«Disse øltypene kan ofte by på de mest komplekse- og merkeligste smakene ølets mangfold har å by på. Vi er rett og slett inne samme territoriet som tradisjonelt speket mat, kulturlagrede oster og fermenterte grønnsaker. Dette er gjærsoppenes og bakterienes arena, og bryggeren og drikkeren er med på deres vilkår» fortsetter Polden.

Når samtalen dreier over mot sider, er det ikke det søte, boblevannet de mer ungdommelige slurper i seg man tenker på. Polden forklarer: «Med ekte sider mener vi det motsatte av rusbrussiderene som spesielt Sverige er kjent for. I Frankrike og England har de sterke tradisjoner for spontangjærede sidere. Disse kan ligne litt på surøl i smak! Sidere som gjæres med blandingskultur, spontangjæres og gjerne lagres på fat blir komplekse og spennende drikker som fortjener å oppdages av smaksinterreserte».

Smakinger, kurs og foredrag

Festivalen er langt ifra kun for de som allerede kjenner til surøl og ekte sider. Arrangørene vil at flest mulig kan lære seg å sette pris på de gyldne dråpene som blir presentert, så det er mulig å være med på smakinger og kurs på Himkok, uten å faktisk ha festivalpass.
Det skaper en bevisstgjøring over hva man kan forvente seg når man smaker surøl og ekte sider, en dypere forståelse for drikkevarene, som kan inspirere videre. «Vi vil at alle som har et snev av interesse for mat og drikke skal eksponeres for disse unike drikkevarene» avslutter Polden

Festivalen er en unik mulighet til å prøve seg igjennom et unikt utvalg drikkevarer som sjelden samles i et slikt mangfold under samme tak. Bli med å utforsk denne verdenen av spennende og fascinerende smaker med bryggeriene og gjester under festivalen!

Siden det ble utsolgt i 2016 blir det i år 3 sessions:

Session 1 koster 425,-
Session 1 gir adgang til festivalen fredag 08.09 fra 16.00 ? 21.00 og inkluderer 6 drikkebonger.

Session 2 koster 375,-
Session 2 gir adgang til festivalen lørdag 09.09 fra 13:00 ? 17:00 og inkluderer 5 drikkebonger.

Session 3 koster 375,-
Session 3 gir adgang til festivalen lørdag 09.09 fra 17:30 ? 21:30 og inkluderer 5 drikkebonger.

Flere bonger kan kjøpes for 25,- pr. stk på festivalen.
Du vil få et festivalbånd som sikrer at du kan komme og gå som du vil i løpet din session.

Bekreftede bryggerier og siderier:

Nøgne Ø (NO)
Haandbryggeriet (NO)
Lindheim Ølkompani (NO)
Rocket Brewing Company (DK)
To Øl / BRUS (DK)
Bretty Fingers (SE)
Monkey Brew (NO)
Oud Beersel (BE)
Oedipus Brewing (NL)
Nevel Artisan Ales (NL)
Eik & Tid (NO)
Solhøi Cider (NO)

Macondo (NO) norsk ølimportør med en imponerende surølsportefølje.
Mostue (NO) norsk importør med et imponerende utvalg av sider og surøl.

Billetter kjøpes her til både sessions og foredrag/kurs

Kurs og foredrag:

Fredag 8. September 17:00-18:00
Jan Beeka – Brett will eat everything
Foredrag av grunnleggeren av legendariske Carnivale Brettanomyces om alternativ gjæring. Foregår på engelsk med smaksprøver.

Fredag 8. September 19:30-21:00
Øl møter cocktials med BRUS og HIMOK
Linda fra BRUS og cocktailgjengen fra HIMKOK utforsker øl som cocktailingrediens

Lørdag 9. September 14:00-15:00 
Solhøi Cider – Degorgering og andre sidertips
Smaking og siderkurs med Martin Bech-Ravn, eier av Solhøi Cider

Lørdag 9. September 16:00-17:00 
Nøgne Ø tradisjon og innovasjon
Ølsmaking med Nøgne Øs kreative leder Edvard Hortemo

Lørdag 9. September 18:30-19:30 
Høsting og bruk av vill gjær
med brygger og eier av Bretty Fingers bryggeri, Aiden Jönsson

Lørdag 9. September 20:30-21:30 
Oud Berseel Lambic & spontangjæring
Ølsmaking med Lambicblender Gert Christiaens

Drikkeliste (foreløbig):

BRUS

Sur Germs Are Coming Eating Our Pomegranate & Redcurrant
Sur Sorachi Ace
LemonGrass Gose
Surbær
Velvets Are Blue

Nøgne Ø

Norsk Høst
Malmen
XXX
RAW
Oud Bruin
Bad Apple
Mad Apple

Monkey brew

Trilobite Orange
Trilobite White Peach 
Glyptodon 
Megalodon

Cascade Brewing Company

Kriek 2015
Kriek 2016
Apricot
Sang Noir
Blueberry
Cranberry 
Elderberry
Noyaux Raspberry Apricot
The Vine

The Bruery

Humulus Terreux

Logsdon

Seizon Bretta og Straffe Dreiling

Isastegi

Cidra Natural

Bordatto

Basa Jaun
Basandere

Bretty Fingers

Thesis
The Colonel
Tribe of Goat

Oedipus

Swingers 
Vogelen
Polyamorie 
Mannenliefde w/ Brett 
Carnivale Lambic 2016

Nevel Artisan Ales

Teerling 
Erve 
Tenger 
Dool

Haandbryggeriet

TindBic 2016
Haand Framboos 2016
Funky Black
Flemish Brown Cherry
HaandBic 521

Eik & Tid

Hagen 
Myr
Råere Blank
CilantRÅ
Klone X

Oud Beersel

Oud Beersel sourblend 
Oud Beersel framboise 
Oud Beersel Oude Geuze 
Oud Beersel Oude Kriek 
Bzart kriekenlambiek 

De Leite

Cuvée Jeun’homme Golden Blonde Oak Aged 
Cuvée Mam’Zelle Blonde Dorée Oak Aged 
Cuvée Soeur’Ise Triple Kriek Oak Aged 

De Troch

Oude Gueuze 2014 
Chapeau Cuvee Oude Gueuze

Hof Ten Dormaal

Kriek
Zure van Tildonk

Verhaeghe

Duchesse de Bourgogne 
Vichte Echt Kriekenbier

De Brabandere

Petrus Oud Bruin 
Petrus Aged Pale

Bøgedal brygghus

Bøgedal Sour#1 
Bøgedal Sour#2

Maley

Cidre de Mont Blanc Classicum Methode Traditionnelle 
Cidre de Mont Blanc Methode Traditionnelle 
Cidre Jorasses Classicum Methode Traditionnelle 
Cristallier Amaro de Cidre

Domaine Dupont

Cidre Bouché 
Cidre Triple 
Dupont Cidre de Givre Ice Cider

Eric Bordelet

Sidre Brut Tendre

Jaanihanso

Dry Hopped Craft Cider 
BRUT Meth.Traditionnelle Cider

Dersom en følger aldri så lite med på det som skjer på den norske ølscenen skal det godt gjøres å ikke ha fått med seg Cervisiams eksistens. Nomadebryggeriet som utfordrer kjente ølstiler i både den ene og den andre rettningen.

Oculus er på ca. 80 kvm, har 70 sitteplasser og i tillegg en kjeller i omtrent samme størrelse og en liten uteservering. Stedet har 20 kraner og en håndpumpe og vi blir bedt om å understreke at de har kaldlagring av alt øl, inkludert det som til en hver tid er tilgjengelig på tap. To av kranene er satt av til rotasjon på surøl, en er reservert til taptail (cocktail på fat). 70-80 forskjellige øl og sidervarianter vil i tillegg være tilgjengelig på flaske.

I tillegg til øl fører de også rundt 40 forskjellige typer med bourbon og single malt whisky, og 15-20 forskjellige viner servert i glass eller som flaske. Noe de håper vil knytte øl og vin litt mer sammen.

Selve stedet er inspirert av designprofilen til Cervisiam, og alt arbeidet er gjort for hånd av Cervisiam med familie og venner med unntak av møblementet som er utformet av Østre Snekkeri. En hel vegg er kledd i gamle VHS-kasetter fra 80 og 90-tallet, tapetet er inspirert av Kubrick sin klassiker «The Shining», neonskilt er på plass og møblementet er rustikk utformet i solid eik, skinn, fliser og betong.

Oculus vil satser på å ha en del arrangement og du kan allerede finne en del av disse i vår arrangementskalender.

Det nærmer seg kåringen av Årets Ølhund og Bryggeri og Drikkevareforeningen tar med glede mot innspill fra alle ølninteresserte i landet. Dette har tidligere vært en kåring blant personer ”som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester”, men man har nå også åpnet for dem som jobber i bransjen. Noe som burde gi mulighet for mange gode kandidater.

Har du forslag til en verdig ølhund kan du sende det til petter.nome [a] bryggeriforeningen.no

Selve prisen deles ut på juleøllanseringen på Ballroom i Oslo, 2. november.

Dersom en følger den norske bryggerirevolusjonen i tradisjonelle medier kan en fort få inntrykk av at det er gull og grønne skoger så langt øyet rekker. Vi som følger bransjen litt tettere vet imidlertid at dette er en sannhet med solide modifikasjoner. Selvsagt finnes solskinnshistoriene, men når de fortelles er gjerne slitet og dugnadstimene som ligger bak utelatt eller oppsummert i en litt uklar setning, og ikke minst er det lenger mellom solskinnshistoriene enn vi ønsker det skal være.

For å få et litt bedre overblikk satte jeg meg ned og gikk gjennom regnskapstallene til landets 60 største bryggerier. Et antall som kan virke litt snodig, men når det stemmer ganske godt med med grensen for 20 000 liter fant jeg det passende å sette strek der. To av bryggeriene som er store nok til å være med her er knyttet til gårder og derfor drevet som enkeltpersonforetak. Noe som er krav for gårdsdrift og samtidig gjør at regnskapene ikke er offentlige, slik de er for AS. Dette er Lindheim Ølkompani og Klostergården Håndbryggeri.

Tallene for de øvrige 58 er rett og slett brutale. 20 (34,5%) hadde overskudd, mens 38 (65,5%) gikk med underskudd. Dette er imidlertid inkludert de 6 største: Ringnes, Hansa, Aass, Mack, Grans og EC Dahls. Fem av disse går med overskudd, mens EC Dahls, med under et halvt år med salg etter oppussingen, har røde tall for 2016. Ser vi da på de resterende, som Bryggeriforeningen kaller Små og Mellomstore Bryggerier, finner vi at 15 (28,8%) gikk med overskudd, mens 37 (71,2%) hadde røde tall på bunnlinjen.

Dersom vi går og spør hvert enkelt bryggeri med underskudd vil nok de fleste bedyre at de nå har investert for fremtiden og kommer til å tjene penger de neste årene. Spørsmålet blir så om de virkelig er nok penger til dette i bransjen. For å få en liten pekepinn på dette summerte jeg ganske enkelt resultatet før skatt for disse små og mellomstore bryggeriene. Det gav et «bransjeresultat» for de 54 «nest største» på – 36 699 000,-. Noe som vil si at de taper i snitt nesten 700 000 i året. Nå hører det selvsagt med til historien at mange av disse har investert solid i 2016 og at dette viser igjen på resultatet, men en må og ta med at en del av dem også driver annen virksomhet. Først og fremst innen uteliv, men også innen import og annet. Slik sett er ikke selve summen så viktig, men den gir uansett en pekepinne på at det å brygge øl neppe er «den nye oljen».

Bak disse tallene ligger også store forskjeller i driftsmodeller. Vi har alt fra bryggerier som drives av idealister som brenner for å bygge opp noe, tar ut minimalt i lønn og har venner inne på dugnad, til topptunge organisasjoner som betaler sine ansatte godt over snittet i bransjen og insisterer på at de skal bli store og erobre verden. Noen kommer til å falle og jeg er ikke i tvil om hvem som kommer til å falle hardest.

Jeg ønsker selvsagt ikke å skremme bort alle potensielle investorer i bryggeribransjen og det finnes utvilsomt bryggerier det er verdt å investere i. Dette er imdlertid ikke noe en bør gjøre uten å ha fått en skikkelig gjennomgang av planer og budsjett, og stille seg selv og de som vil ha pengene dine noen spørsmål. Kjenner de egentlig bransjen? Har de klart for seg hvem kundegruppen er? Hvordan vil de vokse? Hvem er hovedkonkurrentene? Hvordan skal salgsapparatet bygges opp? Flere av disse spørsmålene har både enkle og rette svar. De enkle bør skremme deg bort, mens de rette ofte er litt mer innfløkte og bør øke din kunnskap om bryggeriet. Det som uansett er sikkert er at den enkleste måten å støtte norske bryggerier på er å kjøpe godt norsk øl fremfor importerte middelmådigheter.

Tall fra Proff.no
Lisens for bilde: CC BY-SA 2.0

Med et øl-Norge i fortsatt vekst, både i antall aktører og i volum, er det vanskeligere enn noen gang å spå hva som blir den fremtidige trenden innen håndverksøl. En av de mest sikre trendene er dog ikke til å ta feil av, nemlig det at det kommer mer og mer håndverksøl på boks. Som et resultat av dette har Norges første mobile tapperi etablert seg i Sandefjord, der Heidrun Tapperi har hovedsete og et klart fokus på tapping av øl på boks.

Konseptet med mobile tappeanlegg er ikke noe nytt, der man i Europa kjenner dette spesielt godt fra vinverden. I USA hadde mange år mobile tappeanlegg, og spesielt fra 2010 tallet fikk man en oppsving i antall mobile bokstappeanlegg. Det er også her gründer Eirik Solvåg har fått mye av inspirasjonen sin.

«Etter noen år med brygging startet tankene om å starte et eget bryggeri sammen med mine brødre, og etter en jobbreise i Sverige så jeg reklame i et ølblad om et mobilt tapperi i statene. Gjennom research blant annet i Irland og New Zealand konkluderte jeg med at dette var noe som det var et marked for i Norge også, og rett før nyttår kom tappelinjen og første tapping av øl hos Fjordolk Mikrobryggeri i Sandefjord.»
sier Solvåg til Ølportalen.

Et av de første håndverksøl på boks var Lervig sin Lucky Jack, og de fleste ølkjennere så på dette som et veldig naturlig steg i ølutviklingen her til lands. Med lavere oksygeninntak, ingen UV-skading fra lys og generelt mer miljøvennlig i forhold til resirkulering og frakt i forhold til glassflaske, og man ser bryggerier som Amundsen Bryggeri, Nøgne Ø og Austmann Bryggeri ta flere og flere produkter over på boks. Men med boksing av øl kommer også større utgifter, både i form av boksmaskiner og ikke minst bok. Utgifter på tapping av bokser medfører større kostnader enn tapping på flasker, både i forhold til utstyr og til selve tappemediumet. Disse utgiftene har Heidrun planer om å hjelpe til med å holde nede, og gi muligheter til enda flere og mindre bryggerier til å møte bokstrenden.

«Vi har som mål om å tappe 1 000 000 bokser i 2018, og føler allerede at interessen er stor og kundebasen økende. Vi planlegger et tappeanlegg nummer to til neste år med høyere kapasitet enn dagens anlegg, og vi har ambisjoner om å etablere flere tappeanlegg rundt om i landet de neste årene. Vi ønsker at kundene våre skal oppleve at de får en verdiskapende tjeneste, og hjelpe med å gi større mulighet til investering i nye produkter og produksjonsutstyr.»

Flere av produktene er allerede å finne rundt om i Norge, gjennom kunder som St Hallvards, Qvart Ølkompani og Ego Brygghus. Sistnevnte tapper mer og mer av sine produkter på boks, og ser for seg å samarbeide med Heidrun til å produsere alle sine produkter på boks i fremtiden.

«Gjennom å lage en rammeavtale med Heidrun får vi en fordel i markedet, spesielt på den økonomiske siden. Vi sparer investeringen på utstyr og lager som ville vært med på å presse økonomien vår mye, og vi sparer arbeidskraft ved et tett samarbeid med Heidrun. Og selvfølgelig får vi muligheten til å lage et øl som kommer ut til kunden i så god kvalitet som overhode mulig.»
sier brygger Halvor Lindrupsen fra Ego Brygghus.

I rekka av nye ølfestivalar har det dukka opp ein som tørr litt meir og som fanga mi interesse. Stranda Porter & Stout Festival. Ein festival som konsentrerer seg om det mørke og smakfulle. Eg tenkte tanken på å reise oppover for eiga rekning, men før eg kom til ein konklusjon kom det eit tilbod eg ikkje kunne takka nei til. Dei ville ha meg som konferansier på laurdagen og med i eit av dommarpanela for heimebryggarkonkurransane. Dermed er eg klar for både Stranda og det mørke smakfulle ølet.

Det heile startar torsdag (26/10) med foredrag, heimebryggarkonkurranse og festivalpub. Fredag blir ein travel dag med fleire spanande aktivitetar rundt på Stranda, før det blir damenes aften med Hege Ramseng ved roret. Deretter er det 4 rettars middag. Laurdagen opnar med porterkamp, held fram med ei rekke spanande foredrag og vert avslutta med bankettmiddag, der eg skal vera konferansier.

Foredragshaldarar er mellom anna Espen Smith, Thomas Horne, Collin Eick, Ragnar Eltun og Otto Lundell. I tillegg bør ein ikkje bli overraska om ein treff ein gjeng toppdommarar frå Norbrygg i løpet av helga. Det skal tross alt dømmast rettferdig i heimebryggarkonkurransane.

Detaljar finn de på festivalen si heimeside og Facebookside, men eg vil gjerne nevna at det også dukkar opp et par nye øl ein gong i  helga. Spesielt gler eg meg til eit gjensyn med Kinns Invalidestaut, som eg har tjuvsmakt ved eit tidlegare høve. I tillegg vil eg få tilgang til spanande øl frå små bryggeri eg vanlegvis ikkje finn øl frå. For dei som ikkje er så glad i det heilt mørke vil det sjølvsagt også vera lyse alternativ tilgjengeleg.

Eg gler meg.

Desse bryggeria vil vera representert:

Nøgne Ø – Det kompromissløse bryggeri
By the Horns Brewing Company
Mohawk Brewing Company
Grim & Gryt Økobryggeri
Oslo Brewing Company
Tonga Gardsbryggeri
Skifjorden Bryggeri
Austmann Bryggeri
Geiranger bryggeri
Amundsen bryggeri
Randhav Bryggeri
Aass Bryggeri
Kinn Bryggeri
Trollbryggeriet
Baatbryggeriet
Tya bryggeri
Palmer Beer
Still water
Wild Beer
Qvart
Ægir
Beerbliotek,
To Tårn Bryggeri
Amager Bryghus
Gotlands Bryggeriet,
Hansa Borg Bryggeri
Ballast Point Brew Dog
Ousterijsen Brewing Company

«Det er en tung dag for alle involverte, som har jobbet så hardt med å få til dette. Vi har jobbet veldig hardt den siste tiden for å få til alternative løsninger, men har ikke lyktes med å få til dette.» sier Børge til Ølportalen etter at det ble kjent at bryggeriet går til skifteretten. To Tårn kom forholdsvis tidlig på ølmarkedet i Trøndelag, i to ombygde vann- og sandtårn tidligere brukt til togdrift. Her var det satt opp et gravitasjonsbryggeri over tre etasjer, med bryggeri på toppen, fermentering i midten og bright tanker og tapping på bakkenivå. Oppsettet er Norges eneste gravitasjonbryggeri, og et av de få i Europa.

Til tross for et forholdsvis begrensede produksjonslokale var To Tårn å finne over hele landet de første årene, mens de siste årene har blitt mer og mer lokalt distribuert. Selv om Børge understreker at årsaken til konkursen er sammensatt av mange forskjellige årsaker, så er han heller ikke i tvil om at markedet har skiftet retning radikalt de siste årene.

«Da vi startet var det ikke noe problem å selge over hele landet, selv med våre små volumer. Men etter hvert som det har kommet flere og flere lokale bryggerier til har de blitt prioritert, på bekostning av øl fra oss som ikke har vært lokalprodusert. Man ser også tredeling av bransjen, der man har industribryggerier og håndverksbryggerier som har gjort store investeringer med daglig arbeid. I tillegg har man fått veldig mange bryggerier som drives som en bigeskjeft, og som på langt nær har hatt så store investeringer som de som har dette som fulltidsarbeid. Disse tre kategoriene behandles likt av innkjøpere til en viss grad, og som resultat har man også fått et større fokus og press på pris.».

En gjennomgang av regnskapet til de norske bryggeriene som Ølportalen har gjort, viser at majoriteten av bryggerier ble drevet med underskudd i 2016. Kun 35% av de bryggeriene som produserer over 200HL i året har blitt drevet med overskudd, og kun 29% om man kun ser på det som Bryggeriforeningen selv kategoriserer som Små og Mellomstore Bryggerier. Selv om det når er over for To Tårn Bryggeri slik vi kjenner det i dag, så har Børge et håp og tro om at bryggeriet kan videreføres av nye eiere, og oppfordrer i samme slengen sine kunder til å fortsette å drikke trøndersk håndverksøl også etter gravølen. »

Bildene i artikkelen kommer fra Det står en-og-førti øl…

Jeg skjønte egentlig hvilken vei det bar da jeg fikk dette korte svaret på nominasjonen jeg sendte inn til Årets Ølhund 2017:

«Du er ikke helt alene om dette forslaget!»

Det gikk som forventet. Lars Marius Garshol ble kåret til Årets Ølhund. Jeg kan skrive side opp og ned om hva Lars Marius har gjort for norsk tradisjonsøl, men jeg nøyer meg her med hva jeg listet opp som begrunnelser i min nominering:

Han blogget om norsk øl lenge før dette var “in”.

Han har reist omkring i landet og samlet inn historier om tradisjonsbrygging.

Han har tatt utenlandske journalister med på disse turene og gjort norsk tradisjonsbrygging kjent i utlandet.

Han har vært med på å starte Norsk Kornølfestival.

Han har vært med på å få kveik inn i norsk kommersiell brygging.

Han har vært med på å få kveik ut i verden.

Han har gravd frem store mengder historisk dokumentasjon om norsk brygging fra våre felles arkiver.

Han har gitt ut en bok som er et historisk dokument over norsk tradisjonsbrygging.

Det bør selvsagt legges til at han er beskjeden på egne vegne og var raskt frempå med å tolke utmerkelsen som et skulderklapp til alle som har jobbet for å holde liv i, og i en del tilfeller gjenopplive, norske bryggetradisjoner. Dette arbeidet har blant annet resultert i boken «Gårdsøl – det norske ølet«, som jeg mener alle øl og historieinteresserte burde ha i sin bokhylle. Bare det at boken nå er ute i fjerde opplag er unikt for en norsk ølbok. Dette er rett og slett en av de best fortjente Ølhundene i den tid jeg kan huske og jeg ser med spenning frem til neste bok fra Lars Marius.

Det er også gledelig å konstatere at ølbransjen har vokst seg så stor og trygg på seg selv at prisen kan deles ut til en som er så nerdete (i beste betydning av ordet) som det Lars Marius er. La oss også håpe at kjendisene da er parkert som fremtidige ølhunder, med mindre de har gjort noe som virkelig fremmer norsk øl i inn og utland.

PS
Flere norske bryggerier har nå laget kommersielle øl gjæret på kveik. Sjekk gjerne ut disse. De av dere som ikke har smakt øl på kveik vil antagelig bli positivt overrasket.
Begynn gjerne med en av disse:
«Norsk Jul» (4,5%) og «Tradisjon» (7,0%) fra Nøgne Ø eller «Kveika Rugøl» fra Voss Bryggeri, og om du får tak i den «Westerås» fra Geiranger Bryggeri. Og gå for all del ikke rundt og tro at du vet hva kveik smaker fordi du har smakt en variant. Variasjonene er store utfra geografi og gjæringstemperatur.

Juleølslippet er starten på mange av ølinteressertes årlige smakebonanza, og alle mulige papiraviser, nettaviser og blogger kommer nå til å bli fylt med ølanmeldelser fram til jul. Vi i Ølportalen kan selvsagt ikke være dårligere – men husk – mye av moroa med å smake på juleølene er nettopp at de er så mangfoldige, og det morsomste er jo selvsagt å smake på de selv. Bruk heller testene til å se om du er enig i beskrivelsene!

For første gang innbød BROD på en pressesmaking, der journalister og bloggere fikk smake seg gjennom en del av det som nå har kommet. Våre utskremte øldommere på smakingen, Jan Petter Arnesen og Per Øyvind Arnesen er mesterdommere i Norbrygg og kommer her med notatene sine.

Ringnes Juleøl

(mørk lager, 6,3%, 0,33l à 36,60,-)

Aroma: Røstet malt, karamell, tørket frukt. Rosin, sirup, melis. Noe diacetyl.

Smak: Brent malt, lett krydret med tørket frukt, karamell, en del bitterhet i ettersmak.

Oppsummert: Uvant brent og bitter utgave av Ringnes juleøl. Noe diacetyl trekker ned.

Poengsum: 35/50.

Aas Juleøl Premium

(mørk lager, 6,5%, 0,33l á 39,90,-)

Aroma: Karamell, knekk, diacetyl, noe tørket frukt.

Smak: Lett karamell, noe brentpreg, lett kandissukker.

Oppsummert: Karamell og knekk med noen snodige bryggekvaliteter.

Poengsum: 36/50.

Mack Juleøl

(mørk lager, 6,5%, 0,33l á 39,90,-)

Aroma: Karamell, brød, tørket frukt, lett julekrydder.

Smak: Karamell, lett humle med furunål, noe tørket frukt. Fruktig humle i ettersmak.

Oppsummert: Veldig aromatisk, mye maltpreg.

Poengsum: 35/50.

Hansa Juleøl

(mørk lager, 6,5%, 0,33l á 39,90,-)

Aroma: Karamell, lett smør, noe edelhumle, lett tørket frukt. Vingummi.

Smak: Karamell, søtlig, fruktig. Noe brent bitterhet i ettersmak. Vingummi, litt emmen bitterhet.

Oppsummert: Søtlig vingummi, karamell og noe brent bitterhet.

Poengsum: 34/50.

Qvart Julekjesk

(spesial, 6,0%, 0,33l á 59,90,-)

Aroma: Humle med kvae og noe sitrus, lett jordaktig preg. Noe karamell og korn. Lett ostepop.

Smak: Lett fruktighet med karamell og en del bitter humle.

Oppsummert: Juleøl for IPA-hodene.

Poengsum: 29/50.

Schouskjelleren Mikrobryggeri Juleøl

(brown ale, 7,0%, 0,5l á 76,80,-)

Aroma: Brent malt, kafffe, lett karamell, noe tørket frukt. Noe varmende alkohol.

Smak: Brent og syrlig, preg av rosin. For kraftig bitterhet.

Oppsummert: Vintervarmer med brent malt og kaffe.

Poengsum: 32/50.

Nøgne Ø Tradisjon

(Spesial, 7,0%, 0,33l á 64,30,-)

Aroma: Fruktig med noen fenoler, tørket frukt. Lett fersken, tropisk humle.

Smak: Karamell, noe syrlighet, lett tørket frukt, noe aprikos og fersken.

Oppsummert: Mye fruktighet fra pors. Overraskende kraftig syre, denne kan utvikle seg i alle retninger fram mot jul.

Poengsum: 33/50.

Ægir Eldir Julebrygg

(spesial, 7,0%, 0,33l á 49,90,-)

Aroma: Fruktig med noen fenoler, røykpreg, lett røstet malt, noe tørket frukt.

Smak: Tørket frukt, fruktig med noe karamell, røstet malt, lett røykpreg og havre.

Oppsummert: Bra kompleksitet, men vær obs på røyk.

Poengsum: 38/50.

7 Fjell Sinterklaas Belgian Christmas Ale

(klosterstil, 7,7%, 0,33l á 57,90,-)

Aroma: Røkt malt, noe krydder, karamell, toffee, røstet malt. Noen fenoler.

Smak: Fenoler, karamell, tørket frukt, lett røstet malt. Sukret preg med noe bitterhet og syre i avslutning.

Oppsummert: Bra kompleksitet, fin belgisk-stil mørk ale.

Poengsum: 38/50.

Færder Røkelse

(spesial, 8,0%, 0,99l á 179,10,-)

Aroma: Røstet malt, vingummi, kaffe, rosin, tørket frukt, noe brent malt. Lett alkoholisk.

Smak: Noe brentpreg og syre, røstet malt med kaffe og brent malt. En del bitterhet og syre.

Oppsummert: Brent og litt syrlig. Røkelse er del av en trepakk, Gull og Myrra var ikke på smakingen.

Poengsum: 36/50.

Sagene Tannhjul

(spesial, 8,0%, 0,5l á 84,00,-)

Aroma: Brent malt, vingummi, noe røstet, fruktig. Fenoler.

Smak: Syrlig og fruktig med noe brentpreg, En del syre og brent i ettersmak. Fuselalkoholer.

Oppsummert: Syrlig og brent med en del fusel.

Poengsum: 29/50.

Løkka julebokk

(mørk lager, 6,0%, 0,33l á 59,30,-)

Aroma: Røstet malt og karamell, noe tørket frukt. Lett preg av humle med jordaktig preg, kvae. Noen plasterfenoler.

Smak: Syrlig karamell, noe plasterpreg, en del humle i ettersmaken.

Oppsummert: Overkarbonert, åpnes over vask.

Poengsum: 26/50.

Balder julebukk

(spesial, 7,0%, 0,33l á 69,90,-)

Aroma: Røstet malt, karamell, noe fruktighet av tørket frukt, lett vingummi, medisinsk preg.

Smak: Karamell og en del bitterhet. Bitter ettersmak blir for kraftig. Noe kompleksitet i malt.

Oppsummert: Bittert og brent balansert, men ellers ok. Kan fint hamle opp med pinnekjøtt.

Poengsum: 34/50.

Berentsen The Holy Bock Vanilla

(spesial, 7,5%, 0,33l á 58,90,-)

Aroma: Vanilje og kakedeig, karamell, røstet malt, gelegodteri.

Smak: Vanilje, karamell og en del eikepreg.

Oppsummert: For de som er glad i bourbon og vanilje.

Poengsum: 34/50.

St. Hallvards Reserve-jul

(klosterstil, 9,0%, 0,5l á 84,90,-)

Aroma: Røstet malt, karamell, tørket frukt, aprikos og appelsin.

Smak: Karamell, varmende alkohol, en del rosin, julekrydder, tørket frukt.

Oppsummert: Varmende alkohol og røstet malt.

Poengsum: 34/50.

EC Dahls Store Bjørn

(spesial, 9,0%, 0,33l á 70,00,-)

Aroma: Appelsin, koriander, noe korn og loff.

Smak: Karamell, tørket fruktig, appelsin, lett bitterhet.

Oppsummert: Julewit. For kraftig krydret.

Poengsum: 32/50.

Kinn Tomasmesse

(klosterstil, 10,5%, 0,75l á 119,90,-)

Aroma: Banan, fenoler, karamell, tørket frukt, vanilje, nellik, kakao, sjokolade.

Smak: Karamell, tørket frukt, bra maltpreg, komplekst krydderpreg.

Oppsummert: Åpnes over vask, men begynner å bli en veldig bra belgisk mørk ale.

Poengsum: 41/50.

Ringnes Julebokk 2016

(mørk lager, 9,0%, 0,33l á 47,80,-)

Aroma: Røstet malt, krydret, noe humle, kjeller, oksidert, vinøs.

Smak: Banan, røstet malt, fruktig, krydret, noe kjeller, svovel, lagerpreg. Varmende alkohol. Papp.

Oppsummert: Oksidert, en del preg av papp.

Poengsum: 32/50.

Aass Juleøl Vellagret

(mørk lager, 9,0%, 0,33l á 49,90,-)

Aroma: Vanilje, røstet malt. Vanilje.

Smak: Vanilje, karamell, noe bitterhet, banan og vanilje. Ettersmak av bitterhet og vanilje.

Oppsummert: Vanilje, karamell og vanilje.

Poengsum: 32/50.

Amundsen Rebel King Christmas

(stout, 8,5%, 0,33l á 69,90,-)

Aroma: Pepperkakedeig og røstet og brent malt. Kardemomme, kolanøtter.

Smak: Røstet og brent malt, fruktighet, tørket frukt, sukkersødme, noe varmende alkohol.

Oppsummert: Søt stout med julekaker. Mye krydret, men mangler maltkompleksitet.

Poengsum: 30/50.

Husk at som med alle andre poengsummer i øltester er poengene en rangering internt av ølene innbyrdes i testen. Et øl som  her får 41 poeng vil andre ganger kunne få f.eks 44 eller 37 poeng. Du vil også se at veldig mange øl havner «midt på treet», det papiravisene da gjør for å lage terningkast av dette er å «strekke» poengsummene slik at f.eks under 25 er 1, 26-29 er 2, 30-33 er 3, etc etc.

Kjære TV-kanal jeg har en programidé som jeg er overbevist om at kan være grunnlag for en suksess-serie gjennom flere sesonger. En idé som i all beskjedenhet er genial, fordi den tar opp i seg mye av det spennende som skjer i vår samtid. Jeg tenker da selvsagt på ølrevolusjonen og en skytebas fra Ullensvang i Hardanger.

Det har i det siste vært flere oppslag i media om at Leif Einar ”Lothepus” Lothe har blitt nektet adgang til Vinmonopolets smaksmesse for nye produkter, fordi han på en tidligere messe nektet å spytte. Noe som igjen førte til at han ble i litt vel godt humør og fant det for godt å ta en trall. Lothepus er en populær kar og dersom vi kombinerer ham med en person som er kjent for både ølkunnskap og spytting av nevnte fluidum bør vi ha et vinnerkonsept.

Som makker for Lothepus tenker jeg selvsagt på Amund Polden Arnesen. Mannen som spyttet øl på TV lenge før andre i det hele tatt våget å innrømme at de gjør dette ved formiddagssmakinger på bryggerier eller i restauranter. Mannen som lett henter i barnehagen etter å ha smakt 50 forskjellige øl. Et skikkelig pluss her er at Amund er ektefødt Oslo-gutt. Med andre ord ligger veien åpen for konfrontasjoner mellom by og land, finkultur og bygdetradisjon, høflighet og ”ekta skitpreik”.

Sesong 1

Første episode starter selvsagt på Lofthus, så å si i Lothepus sin egen bakhage. Settingen er NM i morellsteinspytting. Etter at begge har deltatt i selve konkurransen, og passe mengder spydigheter om evner og stil er utdelt, får Lothepus servert kirsebær som har gjort sin jobb som tilsetning under surølsgjæring. Disse blir han så utfordret til å spytte disse steinene fra. Det store spørsmålet her er om han spytter før eller etter han har svelget fruktkjøttet, som bærer med seg surheten fra gjæringen. Før en drar videre serveres Polden Arnesen ekte hardangersider, i rikelige mengder, og med totalt spytteforbud.

Neste morgen er det tidlig opp og en starter på ferden fra Lofthus til Oslo. Aktuelle stopp på veien er Ægir i Flåm, 1223 Finse (norges høyestliggende bryggeri) med omvisning på bryggeriene og innlagte utfordringer for hovedpersonene. Lindheim Ølkompani, på Gvarv i Telemark, må absolutt med. Her blir det omvisning på gården og bryggeriet, før det serveres surøl. Da i forskjellige varianter, med og uten frukttilsetning, og selvsagt villgjæret sider. Lothepus sin utfordring blir her å ikke spytte. *

Fremme i Oslo blir det så en tur til Grünerløkka, hipsternes høyborg. Her blir det rundtur på de hippeste barene og smaking på de hippeste ølene. Spytting er ikke tillatt og hipstermat må spises.

Ferden fortsetter videre i samme stilen. Blant annet med besøk på Vectura der kjeminerd Ingrid Skistad gjør et fortvilet forsøk på å banke litt grunnleggende alkoholkjemi inn i hodet på de to herrene og med skikkelig kornølsbrygging på en avsides gård tilbake på vestlandet.

Det hele krydres med kommentarer fra eksperter innen øl, gjerne satt i par med Lothepus sin makker eller hans kone.

Sesong 2

For sesong 2 er Belgia, med alle sine sterke og spesielle øl, et naturlig valg. Et ekstra pluss her er at det kan legges inn overnatting i kloster, med tilhørende gudstjenester, som antagelig vil gjøre begge hovedpersonene noe utilpass. Sykkel som fremkomstmiddel?

Sesong 3

Denne vil være naturlig å legge til USA. Her finnes det en mengde bryggerier og serveringssteder som er verdt et besøk. Alt fra Cheers-puben, via bryggeripuben til Dogfishead eller til de hippeste ølstedene i New York eller Hollywood er aktuelt. Et obligatorisk stoppested er en baseballkamp der ingen av dem får lov til å spytte det tynne amerikanske ølet som serveres. Dette kan med fordel gjennomføres tett etter et besøk på en humleplantasje …

* Enkelte vil nok her lure på hvorfor en ikke i stedet besøker Eik og Tid, som er Polden Arnesens eget bryggeri, men dette er klart brudd på reklameparagrafen i alkoholloven og må derfor unngås. Det samme gjelder besøk på Hansa Bryggerier, der de brygger Lothepils eller Alde Sider som også har et samarbeid med Lothepus. Slike begrensninger kan med fordel utnyttes til små innslag der en forklarer de mange lover og regler bryggerier, importører og uteliv er underlagt, og den til tider manglende logikken i det hele.

Amund Polden Arnesen har godkjent denne vinklingen mot en lovnad om 0,314% mer i royalties enn Myklebust, dersom noen mot all formodning skulle være gale nok til å gjøre alvor av dette tankespinnet på et eller annet format.

Bjelleklang fra sleden, sneen daler, tertitter i fuggelbandet, bestefar med nisselua og alle julens lukter brer seg ut i hjemmet.

Det er jul.

Far, tante og deg selv krangler over hvilke juleøl som er mest «julete». Slik kan også julen være. Det slipper dere selvfølgelig nå. Vi har gjort jobben for dere! Nå er det bare innkjøpet som står igjen, så kan det bli jul…eøl i år igjen.

Ølportalens smakspanel avdeling Øst har smakt, gurglet, spyttet og smakt igjen på over 50 pol- juleøl. Vi delte oss i to grupper, holdt blindsmakinger og kryssjekket resultatene. Det gjorde at over halvparten ble luket ut og resterende øl var med på en ny smaking hvor hele panelet var samlet i en avslappet og sosial julesetting, slik nettopp julen er. Da Sølvguttene hadde sunget Christmas card from a hooker i Minneapolis for siste gang, satt vi igjen med en herlig bukett med favoritter. I julens ånd dalte vi ned på 7 sorter, faktisk. Her er våre favoritter og alle de andre ølene vi har smakt oss igjennom.

Smakspanelet bestod av: Jarl Alnæs, David Somerto Jacobsen, Per Sandvik, Brigitte Alnæs, Thomas Skilnand og Lasse Lukacs

Fra alle oss til alle dere, ha et skummende, deilig juleøl!

Våre 7 sorters favoritter:

Kinn Solsnu 7,5% 

Lukter av fruktige, tropiske toner fra gjær, druer, stikkelsbær, hibiskus og honning. Søtlig lys øl med smaker av aprikos, appelsin, appelsin-zest, floral humle og Akasie honning. Stilen er biere de garde, og er et stykke unna tradisjonell juleøl, men et knakende godt øl i stilen. Den er lys og preges av fruktige smaker. Totalt fravær av brent malt, kaffe og julekrydderier. Dette er en øl som vil kunne passe bra til lettere retter som kalkun og svinestek med svisker og stuffing. Kan også fungere til ribbe, selv om den ikke har humlebitterhet som nøytraliserer fettet.

St. Halvards Reservejul 9%

Dette er den perfekte juleøl for folk som ikke liker «for mørke juleøl». En meget velbalansert øl som ligger i grenselandet mellom en belgisk sterk og en scotch ale. Lukter svakt søtlig av kandissukker, svisker og banan i en svært kledelig krydra gjærtoner. Alkoholen gjør at den føles varm både i nesen og i munnen.

Smaken er veldig godt sammensatt og balansert, dvs ingen smaker som stikker seg markant ut. Den har svakt søtlig karamellaktig preg med fruktige smaker som man venter fra ‘belgiske’ øl. Smakene gjenspeiler aromaen med en blanding av banan, svisker og hermetisk fersken går inn i helheten sammen med milde toner av kandissukker. Ingen brente smaker. Om du ikke liker de tradisjonelle, mørke juleøl med kraftig maltpreg bør du absolutt vurdere denne. Server den iskald hvis du vil dempe sødmen og ha en leskende, smakfull øl. Server den temperert hvis du vil ha fram mer sødme og bredere smaksbilde.

Ægir Eldir 7%

Aromaene er myke toner av maltekstrakt, karamell og en anelse røyk. Kanskje ikke det man venter fra en tradisjonell juleøl, men denne er veldig fin selv med dempede noter av røyk.

Perlende kullsyre over tungen gir en moderat sødme med svak karamell, fruktige plommer, et svakt nøtteaktig preg mot kastanje og grønne hasselnøtter, som går mot kaffe på slutten. Godt balansert med en behagelig røyksmak mot røkt kjøtt eller fenalår og ikke en mer kraftig bålrøyk.

Nøgne Ø Tradisjon 7%

Lukter marsipan, hermetisk ananas, vanilje, fersken og julens småkaker.

Smaken preges av fersken, vanilje, skogsbær, rognebær, karamellpudding, brødbakst og gjær. Ølen er humlet diskret, men kveiken gir smaker som går i enhver retning. Vi finner nellik, krekling, floral skogbunn, vanilje og stikkelsbær og rognebær (som kan være pors, om man kjenner ølet og ikke til bærene så godt).

Det er nesten ingen bitterhet her, men svakt fruktighet og floralt preg. Ølen er helt nydelig, men har ingen smaker som gjør at det første man tenker er jul. Selv om ølen skiller seg ut fra andre juleøl, kan det absolutt passe godt inn i julestemningen.

Det tradisjonelle i denne ølen er at den er brygget med kveik istedenfor ølgjær. Kveik er en urnorsk ølgjær som har blitt kultivert og holdt i hevd av norske gårdsbryggere. De senere årene har denne gjæren blitt gjenoppdaget og tatt i bruk av mange norske bryggerier som f.eks. Voss, Kinn, Nøgne Ø, Ego, Eik & tid, mv. Mens lagergjær trives under ti grader og alegjær normalt foretrekker rundt 18 grader kan kveiken gjære på temperaturer opp til 40 grader. Den gir en helt spesiell smaksprofil til ølet. Når du har smakt den noen ganger så kjenner du den raskt igjen i nye øl.

Sagene Tannjul 8%

Lukter brunt krydder, noe kaffe, Fenalår, silosaft og vått, dagsgammelt slått gress. Ikke en forførende aroma, men smaken er noe annet. Mykere toner og mer balansert.

En utradisjonell miks av brent malt, mandler, karamell på den ene siden og et bæraktig kaffepreg, appelsin og sjokolade. Tørr oregano/meriam i ettersmaken. Moderat sødme. Ølen er beslektet med Veholt sin Tre kroner, men er kraftigere og en har mer tørr og bitter ettersmak. Den vil antakelig passe godt til lammelår og kanskje også ribbe. Mye rynking på nesen under lukting som forvandlet seg til fornøyde smil når ølet kom på tungen.

Cervisiam Krampus 10%

Aromaen preges av sjokolade, kanel, kaffe og vanilje. Smaker massivt av sjokolade, kanel, vanilje, kakaopulver, kardemomme og muskat. En ‘pastry stout’ fra Cervisiam, men denne har mer definert julepreg i form av krydderne. Disse ølene er ofte svært søte og ekstremt smakfulle. Serverer du dem temperert kan det rett og slett bli for mye for mange, men vil du ha maksimalt smaksutbytte bør den ha rundt 10-12 grader. Smak og behag.

Ølen er ikke det vi oppfatter som en juleøl, men dette er en smaksbombe av dimensjoner. Litt tørr i ettersmaken, men godt balansert dessertøl.

Bådin Landegode 7,5%

Lukter svakt av rosin, marsipan, vanilje og fiken, med en god maltsødme liggende over et ørlite snev alkohol som gir den en god varme. Ikke veldig kraftig eller “mørk” til å være juleøl. Den heller litt mot det belgiske i smaksbildet. Her finner vi modne plommer, dadler og vanilje som toucher innom marsipan før det kommer pære i ettersmaken. Veldig lett å drikke, passer bra for de som ikke er så glad i de tradisjonelt maltpregede juleølene og gleder seg over fruktigheten i det belgiske gjæret. Moderat sødme. God!

Her er de resterende ølene i helt tilfeldig rekkefølge:

Mack God Jul & Godt nytt år 6.5%

Tykk tett lys beige skumtopp, ølet er klar mørk kobber i fargen. Malttoner i nesa, med litt vanilje og malt. Gir assosiasjoner til en tysk dunkel. Maltpreget dominerer i smaken, med svakt hint av karamell. Skummer fint i munnen, men føles litt tynn etterhvert.

Nøgne Ø God Jul 2017. 8.5%

Fint beige skum, dyp rødbrun øl. Deilig aroma med malttoner, kakao, plommer og hint av sherry. Gode, sterke smaker av mørk sjokolade, røyk, brunt sukker, brent karamell, svisker og en anelse vanilje. Ølen er meget godt balansert, fyldig og har mye av de tradisjonelle juleølsmakene, men her er det mye annet i tillegg. Flaskeforskjell på intensiteten i røykaroma og -smak.

Hansa Juleøl 6,5%

Lette toner av mørk sirup, maltessens, vanilje, kanel, kardemomme og allehånde er aromaene som peker seg ut i denne mørke brune vesken med off-white skum. Fin munnfølelse som varer litt og det tradisjonelle juleølet springer frem med karamell, malt, julekrydder og vanilje i smaksbildet. Godt matøl.

Slogen Sunnmørsjul. 6%

Ølet har en nydelig rødbrun farge, med lyst beige skum. Maltaroma med et hint av karamell. Smaker som en mellomting mellom bayer og brown ale, med fin balanse. Vi tror denne vil egne seg best til mat, og kanskje også i mat.

Christiandssand Brygghus Juleøl 6.5%

Mørk rødbrun i fargen med beige skum. Svak aroma, men vi kjenner allikevel malt, sjokolade og et snev av karamell. Ølet har en god maltsødme med smaker av kakao, vanilje, fiken og karamell.

E.C. Dahls Juleøl 6%

Søtlig maltprofil, karamell og kaffe på nesen. Aromaene fortsetter i smaken med vanilje, knekk og fiken i tillegg.
Godt balansert og fin sødme i en klassisk og vellykket juleøl.

Kjerlingland Brygghus St. Niklas Juleøl 9.1%

Mørk brunt øl med nesten hvitt skum. Innbydende aroma preget av malt, plommer og et tydelig Belgisk aromabilde. Smakene preges av malt, plommer, kandissukker og rosiner. Ølet har et litt ubehagelig alkohol-sting i finishen, noe som trekker helheten litt ned.

Fredrikstad Juleøl 6,6%

Rødlig kastanjefarget med beige skum. Vage toner av malt, karamell og vanilje i aromaen, som gjenatr seg i smaken. Fint balansert, men kanskje litt tynn mot slutten. God, tradisjonell juleøl.

Northern & co. 12 Malts 6,6%

Smaker veldig lett og anonymt av karamell og malt. Litt svak bitterhet og svakt brent brødskorpe. Ettersmaken er besk av harske nøtter og jord. Veldig lite malt, karamell og sødme til å være en tradisjonell juleøl. Heller nesten mer mot en amber ale enn juleøl. Litt vannete og har lite fylde til å være 6,6%

Mack mikrobryggeri OMG! Dobbel sølibat 8,2%

Søtlig og velsmakende. Knekk, karamellsaus, mynte, basilikum og korianderfrø. Preges av sjokolade, rosin, plommesyltetøy, karamell som balanseres av de brente smakene. Den skiller seg ut fra det man venter seg fra en tradisjonell norsk juleøl ved å ha mindre preg av karamell, sjokolade og malt.

CB Juleøl 6,5%

Kirsebærtre- farget med beige skum. Lukter søtlig av lys sirup, moden pære, malt og hint av rosin. Søtlig smak av malt, karamell og brune krydderier, men ingenting som stikker tydelig frem i en litt tynt smaksbilde som preges av malt og karamell.

Qvart Julekjesk 6%

Den har god fylde, med moderat sødme og smaker av kaffe, godt ristet brød, karamell og honning. I tillegg er det grønnsåpe og melk i aromaene.

Den har litt bitterhet fra humlen som sammen med det ristede brødet gjør den litt spiss, og det kommer godt fram i ettersmaken. Passer for de som liker litt bitterhet og brente smaker av juleølen.

Kinn Julefred 7%

Lukter litt julekake, sviske, kaffe, malt og fuktig kjeller. Litt emmen ester-preg. Kjellerlukten forsvinner når den får luftet seg litt. Smakene domineres av karamell, rosin, malt, kaffedrops, nøtter, med litt marsipan og et sting av kaffe i ettersmaken. Moderat sødme. Lite bitterhet fra humle her, det er de brente smakene som balanserer sødmen.

Små vesen Jolereia 7,5%

Lukter kraftig og nydelig. Fløtekaramell, sjokolade, julekake, hint av kaffe og vanilje. Fin sødme som fremhever smakene mokkakaffe, fløtekaramell, sjokolade, svakt vanilje og klementin med lun bitterhet fra humle. Godt balansert. Kaffen stikker seg ikke for mye ut, selv om den er markant. Den litt ekstra sødmen balanserer kaffepreget godt. En god og kraftig juleøl i tradisjonell stil.

Aja Julekvad 10%

Lukter svakt fruktig syrlighet. Veldig frisk til å være en quadruppel på 10%. Den fruktige syrligheten går igjen i smaken. En blanding av mørke tørkede frukter vi venter oss fra en quadruppel, og lysere syrligere frukter som aprikos, eple, appelsin og sitron. Vi har en kraftig og smaksrik øl på 10% uten preg av alkohol som er fruktig og lett likevel. Panelet er delt om syrligheten er tilsiktet.

Ego Fredfull jul 7,5%

Mye karbonering, men det fungerer. Kaffe, vanilje, sirupsnipper, appelsinskall og kromkaker på nesen. Smaksmessig kommer assosiasjoner til julekaker, fløtekaramell, sjokolade, appelsin-zest, brent malt og god ettersmak av karamell og mokkakaffe. Karboneringen forstyrrer litt, den har sikkert godt av å stå litt i glasset

Bådin Tussvatnet 8,2%

Lukter veldig friskt av lukt av eucalyptus. Skiller seg veldig ut og lukter spennende og friskt. Smaker også veldig frisk, og eucalyptusen går igjen sammen med karamell og hint av ingefær, nellik og furunål. Kan passe som ledsager til julekakene og klementinen etter middagen.

Berentsens The holy bock 7,5%

Lukter mest vørterøl, men litt vanilje og krokanis. En meget smakfull juleøl, med masser av vanilje. Her har de brukt bourbon-vanilje og det merkes. En søtlig dessertøl, men overhode ikke klissesøt. Ettersmak av sjokolade og belgiske vafler i munnen. En spesiell juleøl som virkelig skiller seg ut med den kraftige vaniljesmaken.

Færder Gull 8%

Lukter litt hjemmebrygg. Høy, gurkemeie, spisskummin, nellik og hveteøl i aromaen. Smaker søtlig av fersken, banan, gress, grapefrukt og sitrondrops. Heller mot belgiske ølstiler med sitt gjærpreg.

Velholt 3 kroner 6,5%

Umiddelbart forfriskende i munnen. Svakt syrlig og svakt bitter. Fruktig og bærpreget. Eplekake, sitron, gran og grapefrukt. En svak brent maltsmak, læraktig, fruktig kaffe, men uten kaffens beskhet. Granskudd, lakris og svisker ligger i bakgrunnen. Det er noe tropisk juice i ettersmaken som heller mot syrlig ananas.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls 10%

Lukter salt lakris og sjokolade. Ølen er ikke det vi oppfatter som en juleøl, men dette er en smaksbombe av dimensjoner. Her har du massive mengder av sjokolade, salt lakris, kakao, vanilje, laktose og en dæsj med kaffe. Flytende dessert.

Ringnes Julebokk 9%

En klassiker som har vært jevnt god i alle år. Søtlig og smaksrik. Kraftige smaker av karamell, rosin, svisker, melkesjokolade, hint av cola og solbær. Søtere, og ikke så kompleks som God jul. Et sikkert kort hvis du vil ha en kraftig tradisjonell juleøl.

Amundsen Rebel King 8,5%

Lukter kaffe og røstede hasselnøtter. Smaker av mokkabønner, kakao, vanilje, kanel, kardemomme, muskat, et dryss med kanel og syrlige kaffetoner. Fyldig og myk, men litt tørr ettersmak. Kaffesirup, espresso og melkepulver i ettersmaken.

Brygghuset Kokosmakronstout 8,6%

Lukter karamell, vanilje og kokosmakron. Smaker helt klart av kokosmakroner, men her er også andre smaker som marsipan, vanilje, kardemomme, bitter sjokolade med kremaktig laktose. Dette er også en “for mye av alt”-øl, så ikke for alle, men er man glad i kokosmakroner, er dette den flytende versjonen med sjokolade på toppen.
Fjorårets versjon ble fløyelsmyk ved lagring.

Bådin Stille dal 7%

Lukter vanilje, furunål og tropiske frukter. Smaker nydelig av tropiske frukter, fersken, furunål, sitron, appelsin, hint av banan og fremtredende grapefruktpreget humlebitterhet. Det er ikke så mye her som minner om jul, men det er en god øl. Smakfull, forfriskende og kan ha sin plass i julen selv om den ikke er noen juleøl eller gir smaksmessige assosiasjoner til julen.

Færder Røkelse 7%

Lukter delikat og krydret av sjokolade, røyk, einer, Fenalår, karamell og vagt hint av blåskimmelost. Lukten er et pluss på denne. Her har vi en øl som både ser ut og lukter som en juleøl. Den smaker nydelig av sjokolade, kaffe, fenalår, karamell, røyk, einer og granbar. Det høres ut som en fæl blanding, men de søtlige førstnevnte smakene balanseres godt av det krydrede og bitre. En meget velkomponert øl.

E.C. Dahls Storebjørn 9%

En fin trippel med akevittpreg. Søtlig lys øl med smaker av fersken, appelsin, mango, marsipan og akevitt. På nesen finner vi også muskat, ingefær, banan, spearmint og vått gress. Normalt har en trippel humler med milde, florale preg, men dette forsvinner bak akevittkrydderne. En øl som egner seg godt for kos etter maten eller til dessert.

Bryggerhuset/Aass Lussekatt-trippel 8%

Lukter intenst av safran. Her er det mer safran enn i lussekatter!!! Her er massive smaker av safran, rosin og boller sammen med sødmen og de fruktige smakene fra trippelen: fersken, appelsin og floral humling. I tillegg har den et kledelig alkoholisk sting som bidrar til å gjøre dette til en øl man kan nippe til om man er veldig glad i safran

Kinn Tomasmesse 10,5%

En klassiker fra Kinn. Årets versjon har lite lukt. Svakt av malt, syrlige bær, sirup og rosiner. Smaker litt tynn og rå i forhold til hvordan denne ølen har framstått før. Mulig den vil ha godt av litt lagring. Her er søtlige fruktige smaker av rosiner, svisker, marsipan, kandissukker og dadler.

Hogna brygg Blitzen Jule-IPA 7,4%

Lys pransje-gul i fargen og matt farge. Lukter grapefrukt, gress, sitrus og tropiske frukter. Smaker av tropiske frukter med mango og fersken som fremtredende, furunål, grapefrukt og appelsin. Hva forskjellen på juleIpa og Ipa er, finner vi ikke ut av denne, men det er en god Ipa i New England IPA-stilen.

Berentsen Stelliger Divum 19%

Smaker lakris, karamell og grovbrød, men det skjærer igjennom et alkohol-sting som ikke er behagelig, men forventet av en øl på hele 19 prosent (!). Smaken er tykk og god, med lakris, sjokolade, brente toner, melasse, vagt nøttesmak mot valnøtter i smaksbildet, med litt bitterhet i ettersmaken. En klassiker og årets versjon virker mindre søt og mer fyldig enn fjorårets.

St. Hallvards bryggeri For-jul 7,2%

Klar, rødlig kobberfarget øl med et tett brigeaktig skum. Aromaen har fiken, karamell, brød, nøtter og litt maltessens liggende i bakgrunnen. Det er et fyldig og varmt øl med fin bitterhet gjennom toner av kandissukker, tørket frukt som fiken og dadler, nybakt brød og rom/rosin i bakgrunnen. Smaken ligger lenge på tungen.

Sagene Sterk jul 6,5%

Tynn aroma av karamell og malt. Lett og lyst beige skum. Her er det malt og karamell som dominerer smakene med litt karakteristikk av hjemmelaget Tomte-brygg i ettersmaken. Enkel kropp som får den til å minne mer om tradisjonelle butikk juleøl.

Aass Premium 6,5%

Mahogani-farget øl med et fint skum som forsvinner raskt. Melasse/ moscovado sukker og brunt krydder på nesen, og klarere toner av bitter sjokolade, kaffe, muskat og nellik i smaken, selv om det kjennes litt utvannet og tynt ut.
Tradisjonelt juleøl.

Berentsens JuleAvec 9%

Her finner vi at smak og aroma er preget av plommer, malt, gress, tørket frukter som svisker og rosiner, brunt krydder, grovbrød, lakris og noe alkohol. Komplekst øl, som allikevel er lettdrikkelig med sine 9 prosent. Gir oss ikke noen julefølelse, men en riktig så god øl.

Graff Jul 6,8%

Mørkbrun med et lite kremaktig beige hode. Aroma av appelsinskall, grønnsåpe, brent malt, brente toner, hint av grapefrukt, svakt hint av vanilje. Smaken fra en middels tykk kropp er brunt krydder, brente noter, ananas, grapefrukt furunål.

En godt humlet øl, som ligner mer en black IPA, enn tradisjonell juleøl.

Færder Myrra 6,5%

Gyllen brun kropp med et middels offwhite skum. Aroma av karamell, fiken, moden plomme, nøtter og snev av belgisk gjær. Smakene løper rundt aprikos, rosin, dadler, allehånde, kanel og knekk. Lett fruktig avslutning. Virker mindre søtlig enn fjorårets versjon.

Balder Julebukk 7%

Lyst tett skumlag over en mørk ravfarget kropp. Lukter sitrus-zest som heller mot klemetiner og appelsin, samt aromaer av stikkelsbær og fløtekaramell. Dypere mørk karamell i smaken med litt vanilje, malt, kandissukker, grønt pepper på tungen. Karboneringen virker litt brysk og gir litt tørr følelse mot slutten.

Hansa Ekstra vellagret Julebryg 6,5%

Her skinner bokkølet med fine aromaer som sirupsnipper, vanilje, kardemomme, fiken, brød, fløtekaramell og varm alkohol. Dette gjentar seg i smaken og gjør dette til en riktig så fin juleøl av det tradisjonelle slaget. Godt balansert og alkoholen er varm slik at den løfter aromaene frem på en fin måte.

Nøgne Ø Rød Jul 2017 8%

Fin lys beige skumtopp, ølen er rødbrun i fargen. Har en fruktig humlearoma med et snev av aprikos. Humlebitterheten dominerer smaksbildet, men vi kjenner også smaker av aprikos og mørk tørket frukt.

Kinn Eld 6,5%

Rødbrun, mørk farge med kaffekremfarget skum. Dufter av tørt høy, solbær, spinat, korianderfrø, røyk og skogbunn med eim av banan vagt mot slutten. Smaker mot en røyket brown ale, med tørket frukter og Fenalår, mørkt karamell og brent malt som ikke er for balansert, men allikevel ikke dominerer for kraftig på hvert sitt vis.

Voss Fellesbryggeri Sterk Jolagåva 6,5%

Mørk brun kropp og ganske store bobler i skummet. Tynt og forsvant fort. Lukter malt og veldig mye nellik. Ligger noe bak, men vanskelig å plukke opp pga nelliken. Smker mørk sirup og nesten litt røyk før nelliken igjen overtar fullstendig. Kan godt ta noen never nellik mindre om man vil andre smaker komme frem.

Aass Vellagret juleøl 9%

Dyp rødbrun farge med lyst skum. Fin karbonering. Nesen finner karamell, malt, kardemomme, nellik og allehånde. Reseptorene på tungen sier brent karamell, fløtekaramell, svisker, brød, mørke bær, treverk, kardemomme, nellik og et dryss av kanel.

Fin balanse og mild bitterhet.

Berentsens Julefnugg 6,5%

Ganske mørk brun farge med off-white skum som er tett og fint. Det kommer malt, mørk sirup, lakris, grovbrød, og tjære på nesen. På tungen ligger det fløtekaramell, knekk, lakris, sjokolade, med vage toner av stjerneanis og tobakk. Lite alkohol-sting som fremhever en bitter avslutning. Her var det mye som skjedde, men den kunne vært bedre balansert.

Hogna brygg Vixen 7%

Aromaene som brer seg ut er brent karamell, sjokolade, ristet brød, høy, kald kaffe, og en anelse røyk. Munnfølelsen er tørr og har et harskt røykpreg. Smakene som trenger igjennom er banan, pære, hveteøl, ugress, høy, fløtekaramell, ristet brød, bark, alkohol, nykvernet kaffe, brent karamell, svidd gummi og medisinskap med alkoholpreg. Søtlig og varende smak, men her våger panelet å tro at den kan være oksidert.

Ringnes Juleøl sterk 6,6%

Krydder som kanel, anis, lakris og kardemomme svinger over et tykt teppe av malt og mørk karamell. Karamell og maltpreg i smaken også, men med fremtredende alkohol som tar over. Og gir den en tørr og bitter finish. Julesmakene med svisker og tørket fiken, lakris og modne plommer ligger i bakgrunnen.

I mytologien er Fjalar og Galar to dvergar som drap Kvase (Kvasir). Etter drapet tømde dei han for blod, blanda dette med honning og brygga mjød på det. Dei to nemnde ingrediensane er ikkje brukt i ølet som blir lansert på Apollon i kveld, men kjenner vi Kinn rett har dei nok allikevel klart å brygga noko som er både godt og leskande.

Øla vart til då gjengen frå Apollon var på besøk hjå Kinn tidlegare i år. Det er i utgangspunktet ein og same øl. Eit belgisk gardsøl (saison) på 6,5%, gjæra med 2Wyeast 3711 French Saison». Eine halvdelen fekk passe mengder med dei «nye og moderande» tyske humlevariantane Huell Melon og Mandarina Bavaria. Denne vart kallar Fjalar. I den andre halvdelen vart det tilsett puré av mandarin og blodappelsin. Denne vart kalla Galar.

Etter det vi kjenner til er øla kun tilgjengelege på Apollon i Bergen, der det forøvreg er slepp på båe noe i kveld (16/11). I tillegg har Apollon fått Voss Bryggeri til å laga ein ny batch av Engelen. Ølet som er oppkalla etter den legendariske platapusharen Einar «Engelen» Engelstad.

Brussels Beer Challenge er en høyt anerkjent konkurranse. Den var Belgias første og har tredoblet antall deltagerøl fra starten i 2012. I år var 1512 forskjellige øl påmeldt. I dette selskapet var i år lille Lindheim Ølkompani fra Gvarv freidige nok til å melde seg på i klassen for «Old style Fruit-Lambic». Med andre ord så belgisk som det kan bli. Ølet de var påmeldt med var «Farmer’s Reserve – Coolship Plum» og det gikk ikke verre enn at de fikk med seg en sølvmedalje* hjem.

Ellers i Brussels Beer Challenge legger vi merke til:

– Totalt 37 land deltok
– USA er nest største nasjon, med 220 øl mot 332 belgiske.
– Kina for alvor kommer på banen og tok 8 medaljer med 69 påmeldte øl.
– Sør Koreanske KABREW vant Certificate of Excellence for sin American Pale Ale.
– «Italian Grape ale is the new kid on the block»
– Brussels Beer Challenge holdes i 2018 i Mechelen.

* Medaljene deles ut utfra kvalitet på ølet og ikke som konkurranse mellom dem.

«Tradisjonar er verdt å ta vare på, og når vi i tillegg har ein million øltørste turistar på veg gjennom bygda kvar sommar fann vi at det berre var å setje i gong. Produksjonsutstyret er nok modernisert ein del i forhold til gamle dagars tretønner, vedfyring og gjærstokk, men handverket og lidenskapen for noko godt i glaset er i stor grad den same.»

Kven står bak bryggeriet?

Jakob Torp Årset, bryggemeister, gründer og primus motor med 33%
Frank Maråk , dagleg leiar og bryggar. Har tatt diplombryggarkurs i 2017, 33%
Stian Peter Merok, 11%
Kenneth Løken, 11%
Karl Mjelva, 11%

Når var oppstart?

Firmaet vart stifta i 2014, produksjonsstart i 2015.

Kva marknad satsar de på?

Vi satsar både på daglegvaremarknad og hotell/restaurant. Lokalmarknaden (Møre & Romsdal og spesielt Sunnmøre) vil naturleg nok vera hovudmarknaden. Vi har eit godt utgangspunkt med ein million turistar som er innom Geiranger om sommaren, og det er her vi sel mest. Vi har dessutan som mål å auke salet lokalt i Geiranger i åra som kjem. No er vi på utkikk etter samarbeidspartnarar for å starte ein lokal Geiranger Bryggeripub.

Kva er målet?

Vi har som mål å bli det beste bryggeriet i Møre og Romsdal, og levere solide produkt. Geiranger Bryggeri skal levere kvalitet til ei kvar tid!
Vi har allereie nasjonal distribusjon gjennom ASKO. Nokre øltypar er også tilgjengelege i Vinmonopolet sitt bestillingsutval.

Kva tenkjer de om påstanden om at det no er ei overetablering av bryggeri her i landet?

Oss har rom for fleire! «Kvar ei bygd med respekt for seg sjølv må sjølvsagt ha eit bryggeri!» Samstundes er det ikkje til å stikke under ein stol at det å drive bryggeri er kostnadskrevjande, og marknaden i dag er for liten for så mange. Det går an å drive på idealisme ei stund, men etterkvart er det nok ein del som kjem til å falle frå pga. dårleg lønnsomheit.

Har endringane i kronekursen påverka oppstartsarbeidet?

Bryggeriet blei 300.000 kroner dyrare pga. lav kronekurs. Noko som førte til at vi måtte spytta inn litt meir pengar i form av private lån.

Har de ein klart definert profil?

Vi har ein fantastisk god designar med oss, Tobias Janius. Han har gjort ein svært god jobb, og skapt eit design med eit profesjonelt uttrykk. Han har fått frie tøylar til å gjere det han vil. Det er slik en får til det unike!
Vi har kanskje ikkje dei flaskene som skiller seg mest ut i mangfaldet i butikken, men eg kan med handa på hjartet seie at vi har ei av de finaste flaskene til å servere på bordet i ein restaurant. Eg er kokk og lidenskapeleg oppteken av mat og utrykk. For oss er dette viktig!

Har de ein klar bestseljar?

«Vikingstøa Pale Ale» er begynt å bli folke pale alen i Møre og Romsdal. Det er ein av dei beste pale aleane du får i Norge i følgje Aperitif si kåring i 2016.  Vi ser at denne sel meir og meir, men det er fortsatt «Friaren Pilsner» som sel mest. Dette er ein pilsner der vi har brukt rikelege mengder med Hallertau Mittelfruh. Den skil seg nok litt ut ifrå mengda, men er ikkje det poenget ?
«Bølga IPA» er vår bestseljar når det kjem til øl over 4,75%. Ein solid humlefrisk IPA med ein behageleg sødme som harmonerar godt med bitterheita i ølet.

Har de eit øl de spesielt vil anbefala våre leserar å kikka etter?

Vi vil anbefale å prøve vår «Vikingstøa Pale Ale» om du er i butikken. Når det kjem til øl over 4,7% så vil vi anbefale å sjå etter «Helvetesgjølet Quadrupel». Dette er eit øl på 10%, som blir produsert 6 månadar før det blei lansert i haust. Dette er på ein måte vårt juleøl, utan at det står juleøl på. Den er produsert i begrensa opplag på 800 liter. Du finn den i bestillingsutvalet på Vinmonopolet.
Vi har også nyleg lansert «Studebaker Chocolate Stout». Eit samarbeid med den prisvinnande Geiranger Sjokolade. Her har vi brukt førsteklasses sjokoladebønner. Eit perfekt øl til dessert eller kos på snille 5,3%.

Vil vi finna dykk på nokon av dei mange ølfestivalene rundt i landet med det første?

Vi prøvar å vere med på så mange vi kan, men vi har ikkje lagt ein heilt detaljert plan for 2018 enno.

Kor store batchar produserar de?

1000 liter.

Kor stor er antatt produksjonsmengde det første heile år?

Første år vart det produsert 33000 liter.
I fjor blei det blir det ca 45000 liter.

Tar de imot publikum på noko vis på bryggeriet?

På sommaren har vi for mykje anna å gjere, men haust, vinter og vår har vi gjerne grupper på besøk for omvisning. Dei fleste av desse er organisert gjennom Union Hotel Geiranger, men det kan også bestillast direkte med oss.

Grüne Woche er egentlig en Landbruks- og hagebruksmesse og dermed ikke det stedet en skulle forvente å finne så alt for mye øl, selv i Tyskland. Norske små og mellomstore produsenter av mat har imidlertid skjønt noe som ser ut til å ha gått de store hus forbi: Øl og mat hører sammen. Dermed har disse produsentene invitert med seg forskjellige bryggerier for å fremme norsk smaksmangfold.

Dette er de 16 bryggeriene og ølene de har med seg:

Svært få av bryggeriene stiller med egne folk.

8. mars ble konkurs for Telemark Mikrobryggeri offentliggjort i Brønnøysundregistrene.

Konkursboet blir styrt av advokat Øystein Malmgren i Skien.

Flaskeutvalget til Olso Mikrobryggeri og Trondheim Mikrobryggeri har frem til nå vært produsert på bryggerier i Telemark. Hva som skjer med dette fremover vet vi foreløpig ingenting om.

TV2 kåret nylig det de kaller «Norges beste pils». En stor tittel etter en kåring blant de 10 mest solgte lyse lagerølene i Norge, men overskrifter selger klikk, så det lar vi ligge. Det som overrasket svært mange, ja til og med journalistene ved denne testen, var vinneren. Såpass overraskende at jurydeltakerne, som selvsagt testet blindt, har måttet tåle noen spydige kommentarer, for Grans Bare Øl kan vel ikke være den beste av disse 10?

Det første jeg gjorde var selvsagt å oppsøke nærmeste Rema 1000 for å kjøpe en boks og teste selv. Jeg ble positivt overrasket. Dette var absolutt ikke det tynne greiene, med tydelig innslag av våt papp, som jeg hadde fått av disse blanke boksene tidligere. Ølet var rett og slett godt. Friskt og lett, med et passende innslag av korn og sødme. Et meget godt øl i sin klasse.

Etter å tidligere å ha ment at dette var et av landets dårligste øl møtte jeg her meg selv solid i døren. Det er noe de færreste av oss liker og jeg måtte prøve å finne ut hva som ligger bak. Er det jeg som har forandret smak eller har ølet blitt bedre? Juryens dom taler selvsagt for det siste.

Ettersom det ryktes at noen av Grans øl brygges på Arendals Bryggeri var første punkt å sjekke ut dette, men både mine vanlige kilder og ansatte på Arendals benekter dette. Neste punkt, og det jeg egentlig burde begynt med, blir en mail til Grans. Adm. dir. Morten Gran. Han er på reise, men tar seg tid til å svare.

Når du spør hva vi har gjort annerledes fra tidligere, så har vi ikke endret resepten – men vi har byttet samarbeidspartner på gjær.
I tillegg kan jeg også trekke frem følgende:

– Nye rutiner på kvalitetskontroll gjennom hele prosessen.

– Nytt og bedre system for sensorisk testing.

Dermed bør den gåten være besvart og de som ikke tror meg og juryen kan ganske enkelt ta seg en øl – en Bare Øl – og gjøre seg opp en mening selv. Personlig vil jeg ikke bli overrasket om jeg, neste gang jeg handler pils, kommer hjem med Bare Øl.

En av dem som har vært med på å få Voss Bryggeri frem til det det er i dag er Andrew Rathband. Denne lavmælte, godlynte skotten, som kan flere språk en de fleste av oss i det hele tatt vurderer å prøve å lære. En mann det er trivelig å ta en øl med, men først og fremst en glimrende brygger.

Han forlot Voss og Norge for å dra ut i verden og søke nye eventyr, men nå er han tilbake og skal begynne å jobbe for Kinn. Vi tok en liten uformell prat med ham, for å høre hva som trekker ham tilbake til denne kalde steinrøysa. For å sikre at ikke noe forsvinner i oversettelsen gjengir vi intervjuet på engelsk.

So where have you been and what have you been up to since you left Voss Bryggeri?

Since leaving Voss. I spent 5 months working for Sori in Tallinn, but it was not a good fit. I then spent a month travelling around south east Asia before taking the Lead Brewer position at Brew By Numbers in London where I have been since August.

Most Norwegian would think that choosing Florø over London is kind of weird. Why this change from a world metropole of 9 million people to a small town of 9 thousand?

I really like London but the opportunity to be at Kinn – not to mention the skiing, fishing and all the amazing scenery and activities which Vestlandet has to offer – was too good to pass up. Also, I think most Londoners will agree the tube is awful… Though I will definitely come back for events and the occasional beer or two.

And why Kinn?

I’ve always liked Kinn’s beers, their ethos and for the fact they often are controversial for not just throwing a huge amount of new world hops in a beer. Such as making pale ales with English and German hops, brewing bitters and other traditional styles. So, when Espen asked to talk about the role I jumped at it.

What will be your tasks at Kinn?

My new job is as the production manager job. Which will include brewing, working with Espen and the management team to create new beers, continue producing great beer and plan for the future. As well as working with Vesle Kinn.

And when will you start your new position?

I will be starting in early May

Will there be a revolution at Kinn under your supervision?
NEIPA and cookie dough the next from Florø now?

Haha, no. I think there is enough bakeries in western Norway already, but there might be an experiment or two.

Will your tasks be exclusively at the brewery or will we see you at festivals and other happenings around Norway?

My role will mainly be in Florø but I am will be at the occasional festival and around about for festivals and events.

Vi ønsker Andrew lykke til hos Kinn og satser på at han har tid til en øl og en god diskusjon når han er i mer sentrale strøk, som f.eks. Bergen.